Mer inspirasjon fra Liv Engen

Lærere har opp gjennom årene trodd på veldig mye, sa Liv Engen. Vi har prøvd en masse ulike opplegg, men det har alltid vært vanskelig å finne ut om ting har hatt den effekten vi har ønsket. Derfor var Hatties resultat så utrolig viktig sier Engen  "Teachers make a difference". Hun viste hele rekka med kjente tiltak som hadde mindre effekt i følge Hattie. Vi kunne nikke gjenkjennende til alle. Engen var tydelig på at lærerne i videre jobbing med leseprosjektet måtte legge vekt på at elevene vet hva som forventes av dem. Lærerne må snakke med elevene om hva det er en god leser gjør. Elevene må vite hva de skal se etter under lesinga.
I dag har jeg gitt alle lærerne ved skolen lekse i kap. 5 i boka " Lesing er " fra lesesentret til neste fellesmøte.  Da skal vi prøve at hele lærerkollegiet skal få samme forståelse for opplegget som vi andre som har vært på kurset. Dette er satsningsområde i kommunen så det er vel bare å brette opp ermene og ta til.

Leseutviklingskurs med Liv Engen

Jeg har vært på leseutviklingskurs med flere lærere fra skolen. Det er et interkommunaltsamarbeid og det var mange engasjerte lærere tilstede i salen for å høre Liv Engen fra Lesesentret. Jeg har hatt gleden av å være på kurs til henne før og forventningene var store.
Engen legger vekt på at lesing er en forutsetning for å lykkes i dagens samfunn. Det er et redskap for å lære, sier hun. Utfordringen for oss på min skole blir å få hele skolen til å delta i leseprosjektet. Dette er ikke bare for norsklærere! Engen sier at prosjekt er fint, men at prosessen er viktig. Det er de små dryppene som blir en styrke.
Vi fra Høknes ble enige om at vi nå må samle oss i synet på hva lesing er og lage en tilnærmet lik oppskrift i alle fag på hvordan vi skal jobbe fraomover. Vi må sette det i et system med før lesing, underveis lesing og etterlesing. Klarer vi å gjennomføre dette vil vi i ettertid lettere se om målene våre er nådd.

Nasjonale prøve - Vurdering

På siste samling i Rektorskolen hadde Gunnar Engvik et foredrag der han sa at vi i skolen i dag har to vurderingssystem. Det er testkulturen som har vært enerådende i mange år og nå "Vurdering for læring". Detter er en utfordring sa Engvik, men det må kombineres.
I forbindelse med tilsynsbesøket ble det på skolen vår fokus på skolens resultat på nasjonale prøver. Vi har i Namsos kommune et politisk vedtak på at det er en målsetning at skolene i kommunen skal ligge over landsgjennomsnittet. Det legges fra kommunens administrasjon sterke føringer nedover i systemet og det brukes en god del ressurser på dette.
I tillegg har kommunen satset stort på kursing av personalet på "Vurdering for læring". Utfordringene er å sy dette sammen. Derfor synes jeg at Dystes fremstilling i artikkelen "Læringssyn og vurderingspraksis" blir svært interessant for skolen vår. Hun viser en svært god framstilling av de ulike perspektivene: behavioristisk, kognitivt og sosiokulturelt/situert perspektiv. Skjemaet letter en analyse over egen skoles praksis. Det er kjent stoff, men oversiktelig satt opp blir det lettere å bruke. Det handler her om bevisstgjøring.

 Dyste sier at de nasjonale prøver og eksamen må brukes i en dialogisk læringskontekst. Da blir det bedre læringsresultat og da får prøvene og eksamen en annen rolle enn de har i dag. Dette blir det opp til oss skoleledere å følge opp videre og få sydd sammen slik at det fungere godt.

Hva er en god lærer?

Lærere og kvaliteten på skolen er et stadig tilbakevendende tema rundt omkring. Det være seg ved middagsbordet og på store offentlige klassemøter. Jeg pløyer stadig nytt stoff og har konstantert at Irgens er en klok mann. Han sier at:" Gode enkeltlærere er en nødvendighet, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å utvikle gode skoler". Dette til ettertanke. Når vi da kan gå inn på nettet og se hva som er mulig på "rateyourteacher.com" kan man bli redd av mindre. Snakk om å ta ting ut av sammenhengen. Dette har blitt gjort i USA i flere år og  det kan fort bli ei utfordring som vi som skoleledere snart må forholde oss til.

Tilsynsbesøket er overstått

Da har hverdagen igjen senket seg på skolen. Vi hadde besøk fra oppvekstsjen og hans rådgiver i hele går. Det ble en interessant og noe slitsom dag. Det er utfordrende å forklare og begrunne valg man har tatt i løpet av ett år, men samtidig er det greit å få en samtale før bevilgning av ressurser til det nye skoleåret. Det er også veldig greit å få gitt innspill til videre planer som oppvekstsjefen jobber med.

Vi har fått beskjed om å redigere mobbeplan, hvor ofte bør slike planer redigeres? Vi sliter også med å få hjemmesiden til å bli bra nok. Jeg opplever at det er vanskelig å oppdattere jevnlig. Det blir så mye som skjer at det er endel av min dårlige samvittighet. Det jeg lurer på er om det er noen gode rutiner som finnes der ute? Hvem har ansvar for det på andre skolene? Tips mottas med takk:)

"Rutiner er uttrykk for skolens kollektive hukommelse; de er erkjennelser som er gjort på grunnlag  av erfaringer" (Irgens, 2010, s. 141). Det passet svært godt opp mot det arbeidet jeg den siste tiden.

Det er travelt å skulle ha tilsynsbesøk av oppvekstsjefen. Det har gjort at jeg nå har funnet fram og lest/repetert alle skolens planer, alle referat fra plangruppa, fellesmøter og teamreferat. Det er viktig å være forberedt, men det er også greit å få en repetisjon på alt det vi har jobbet med gjennom det siste året. Nå skal jeg har relativt god oversikt. Tilbakeblikk kan være lærerikt og må vel også til for å kunne se framover.